Koalaer er pungdyr som er hjemmehørende i Australia. De kalles ofte koalabjørner, selv om de egentlig ikke er bjørner – de er nærmere beslektet med kenguruer og wombats. Koalaer er kjent for sitt særegne utseende, med grå, uklar pels og store, runde ører.
I naturen lever koalaer i eukalyptusskoger, hvor de tilbringer mesteparten av tiden i trærne. De er trelevende dyr, noe som betyr at de er godt tilpasset livet i trærne, med skarpe klør og et sterkt grep. Koalaer er saktegående dyr og reiser vanligvis bare korte avstander på bakken.
Koalaer er ensomme dyr og kommer bare sammen for å pare seg. Hunnene føder en eller to babyer, kalt joeys, som er omtrent på størrelse med en jellybean. Joeys blir i morens veske de første seks månedene av livet, før de dukker opp og klamrer seg til morens rygg.
Når det gjelder størrelse, er voksne koalaer relativt små dyr, med en kroppslengde på rundt 60 til 85 centimeter og en vekt på opptil 14 kilo. De har en tykk bygning, med korte, muskuløse lemmer og et stort, rundt hode.
Koalaer er planteetere og lever utelukkende på bladene til eukalyptustrær. De har et høyt spesialisert fordøyelsessystem som er tilpasset deres lavernæringsdiett. Koalaer forbruker store mengder blader, som de behandler sakte og trekker ut så mye energi som mulig fra.
Til tross for deres søte og kosete utseende, står koalaer overfor mange trusler i naturen. Tap av habitat, klimaendringer og konflikter med mennesker bidrar alle til nedgangen av koalabestander. Faktisk er koalaer for øyeblikket oppført som sårbare på Den internasjonale naturvernforeningen (IUCN) rødliste over truede arter.
Samlet sett er koalaer unike og fascinerende dyr som er en viktig del av Australias naturarv. Til tross for utfordringene de står overfor, gjøres det bevaringsarbeid for å beskytte og bevare disse ikoniske skapningene.
