Dispensasjon er en unntakstilstand fra en regel eller et bestemt krav. Dette kan gjelde både i en faglig sammenheng, for eksempel i en organisasjon eller et selskap, eller i en samfunnsmessig sammenheng, som for eksempel i en lov eller forskrift.
Dispensasjon kan gis for å tilpasse en regel eller et krav til en spesiell situasjon eller behov, for eksempel i en nødsituasjon eller hvis det ikke finnes andre muligheter for å løse en utfordring. Dispensasjon kan også gis for å lette eller forenkle en prosess, for eksempel hvis det er urealistisk å forvente at alle skal følge en regel eller et krav under alle omstendigheter.
Det er vanligvis bestemte kriterier som må oppfylles for at en dispensasjon skal kunne gis. Dette kan være at det må foreligge særlige grunner, at det må være nødvendig for å unngå urimelig håndhevelse av regelen, eller at det ikke vil være i strid med andre lover eller forskrifter. Dispensasjoner kan gis av ulike myndigheter eller organer, avhengig av hvilken regel eller hvilket krav det gjelder.
Det er viktig å merke seg at dispensasjon ikke innebærer at en regel eller et krav ikke lenger gjelder. Dispensasjon gir kun en midlertidig unntakstilstand fra regelen eller kravet, og det er viktig at den som får dispensasjon følger de vilkår og betingelser som er satt for dispensasjonen.
I en samfunnsmessig sammenheng kan det være aktuelt å søke dispensasjon fra for eksempel byggeregler, skjenkebevillinger eller skattebestemmelser. I en faglig sammenheng kan det være aktuelt å søke dispensasjon fra for eksempel arbeidsregler, kvalifikasjonskrav eller rapporteringsplikter. Uansett hva dispensasjon gjelder, er det viktig at dispensasjonssøknader behandles på en nøytral og saklig måte, og at det tas hensyn til eventuelle konsekvenser for andre parter eller for samfunnet som helhet.
