Et atom er den minste partikkelen som et grunnstoff kan deles inn i uten å miste sin kjemiske identitet. Atomer består av en tung sentral kjerne omgitt av en sky av negativt ladede partikler kalt elektroner. Kjernen inneholder positive partikler (protoner) og elektrisk nøytrale partikler (nøytroner). Antall protoner kalles atomnummer. Dette nummeret identifiserer hvert kjemisk element unikt. I sin tur er protoner og nøytroner sammensatt av kvarker.
Et grunnstoff er et kjemisk stoff som består av en enkelt type atom. Jern, karbon og hydrogen er alle grunnstoffer. Et molekyl dannes når to eller flere atomer av et hvilket som helst element er forbundet kjemisk. Hvis et molekyl inneholder to eller flere forskjellige elementer, er det kjent som en forbindelse. Et vannmolekyl er en sammensetning av elementene hydrogen og oksygen.
Hvis et atom eller molekyl blir elektrisk ladet ved å få eller miste ett eller flere elektroner, blir det et ion. Hvis atomet får elektroner, har det en negativ ladning. Hvis den mister elektroner, har den en positiv ladning.
Historien bak atomet
I år 1808 publiserte den berømte engelske kjemikeren, fysikeren og meteorologen John Dalton sin teori om atomet. På den tiden ble mange uforklarlige kjemiske fenomener raskt løst opp av Daltons teori. Derfor ble teorien et teoretisk grunnlag for kjemi. Postulatene til Daltons atomteori var som følger.
- All materie er bygd opp av små udelelige og uforgjengelige partikler kalt atomer.
- Alle atomer av samme grunnstoff har identiske egenskaper, men skiller seg fra atomer av andre grunnstoffer.
- Atomer av forskjellige grunnstoffer kombineres for å danne en forbindelse.
- En kjemisk reaksjon er ikke annet enn en omorganisering av disse atomene.
Atomer kan ikke skapes eller ødelegges på noen måte.
Daltons teori hadde visse ulemper som; i dag vet vi at atomer kan ødelegges. Noen atomer av de samme elementene varierer også i massen (isotoper). Teorien klarer heller ikke å forklare eksistensen av allotroper.
