Gener bærer informasjonen som bestemmer egenskapene dine, som er egenskaper eller egenskaper som blir gitt videre til deg - eller arvet - fra foreldrene dine. Hver celle i menneskekroppen inneholder rundt 25 000 til 35 000 gener.

For eksempel, hvis begge foreldrene dine har grønne øyne, kan du arve egenskapen for grønne øyne fra dem. Eller hvis moren din har fregner, kan det hende du også har fregner fordi du har arvet egenskapen for fregner. Gener finnes ikke bare hos mennesker - alle dyr og planter har også gener.

Hvor er disse viktige genene? Vel, de er så små at du ikke kan se dem. Gener finnes på bittesmå spaghetti-lignende strukturer kalt kromosomer (si: KRO-moh-somes). Og kromosomer finnes inne i cellene. Kroppen din er laget av milliarder av celler. Celler er de svært små enhetene som utgjør alle levende ting. En celle er så liten at du bare kan se den ved hjelp av et sterkt mikroskop.

Kromosomer kommer i matchende sett med to (eller par), og det er hundrevis - noen ganger tusenvis - av gener i bare ett kromosom. Kromosomene og genene er laget av DNA, som er forkortelse for deoksyribonukleinsyre.

De fleste celler har én kjerne. Kjernen er en liten eggformet struktur inne i cellen som fungerer som cellens hjerne. Den forteller hver del av cellen hva de skal gjøre. Men hvordan vet kjernen så mye? Den inneholder våre kromosomer og gener. Så liten som den er, har kjernen mer informasjon enn den største ordboken du noen gang har sett.

Hos mennesker inneholder en cellekjerne 46 individuelle kromosomer eller 23 par kromosomer (kromosomer kommer i par, husker du? 23 x 2 = 46). Halvparten av disse kromosomene kommer fra den ene forelderen og halvparten kommer fra den andre forelderen.

Under mikroskopet kan vi se at kromosomer kommer i forskjellige lengder og stripemønstre. Når de er stilt opp etter størrelse og lignende stripemønster, kalles de første tjueto av parene autosomer; det siste kromosomparet kalles kjønnskromosomer, X og Y. Kjønnskromosomene avgjør om du er gutt eller jente: kvinner har to X-kromosomer mens menn har ett X og ett Y.

Men ikke alle levende vesener har 46 kromosomer inne i cellene sine. For eksempel har en fruktfluecelle bare fire kromosomer!