Konjunktursvingninger er svingninger i en økonomi over tid, som kan være både positive og negative. De kan påvirke en rekke faktorer, som sysselsetting, produksjon, priser, inntekter og investeringer.
Det finnes to hovedtyper av konjunktursvingninger: oppgangskonjunkturer og nedgangskonjunkturer. Oppgangskonjunkturer er perioder med økende økonomisk aktivitet, høyere sysselsetting, økt produksjon og høyere inntekter. Nedgangskonjunkturer, derimot, er perioder med lavere økonomisk aktivitet, lavere sysselsetting, lavere produksjon og lavere inntekter.
Konjunktursvingninger kan ha en rekke årsaker, som endringer i pengepolitikken, endringer i skattepolitikken, endringer i konkurranseforholdet, endringer i etterspørselen etter varer og tjenester, og endringer i konjunkturindikatorer som inflasjon og produktivitet.
Det finnes ulike måter å måle konjunktursvingninger på, som for eksempel bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger, sysselsettingsraten og inflasjonsraten. Disse målingene kan hjelpe økonomer og myndigheter til å forstå hva som skjer i en økonomi, og til å lage politikk som kan hjelpe til å stabilisere den.
Konjunktursvingninger kan ha store konsekvenser for en økonomi og for individuelle forbrukere og bedrifter. Oppgangskonjunkturer kan føre til økt sysselsetting, økt inntekt og økt forbruk, mens nedgangskonjunkturer kan føre til lavere sysselsetting, lavere inntekt og lavere forbruk. Derfor er det viktig å forstå konjunktursvingninger og hvordan de påvirker økonomien.