Konsekvensetikk er en filosofisk teori som handler om hva som er etisk riktig eller galt, basert på konsekvensene av handlinger eller avgjørelser. Ifølge konsekvensetikk er det ikke handlingen i seg selv som er avgjørende for om den er etisk riktig eller galt, men heller hva som skjer som følge av handlingen.
En av de mest kjente teoriene innen konsekvensetikk er utilitarismen, som ble utviklet av filosofen John Stuart Mill på 1800-tallet. Utilitarismen legger vekt på at det etiske valget er det som fører til mest mulig lykke eller velvære for flest mulig mennesker. Dette betyr at et valg er etisk riktig dersom det fører til at flest mulig mennesker får en positiv konsekvens, mens et valg er etisk galt dersom det fører til at flest mulig mennesker får en negativ konsekvens.
Et eksempel på hvordan utilitarismen kan brukes i praksis, kan være i forbindelse med beslutninger om å sette opp en ny fabrikk. Dersom fabrikken vil skape arbeidsplasser og økonomisk vekst for lokalsamfunnet, men også forurene luften og vannet, kan man vurdere om konsekvensene av å sette opp fabrikken er positive eller negative. Dersom konsekvensene er positive for flest mulig mennesker, kan det være etisk riktig å sette opp fabrikken, mens dersom konsekvensene er negative for flest mulig mennesker, kan det være etisk galt å sette opp fabrikken.
En annen teori innen konsekvensetikk er konsekvenskonsekvensetikk, som ble utviklet av filosofen Peter Singer. Konsekvenskonsekvensetikk legger vekt på at det etiske valget er det som fører til mest mulig lykke eller velvære for alle berørte parter, uavhengig av om de er mennesker eller ikke. Dette betyr at et valg er etisk riktig dersom det fører til at alle berørte parter får en positiv konsekvens, mens et valg er etisk galt dersom det fører til at noen berørte parter får en negativ konsekvens.
