Aristoteles definerte retorikk som «en evne, i hvert [spesielt] tilfelle, til å se tilgjengelige midler for overtalelse» (37). Med andre ord, hvis du vil være overbevisende, må du være både taktisk og taktfull. Du må finne metoden som fungerer for din spesifikke målgruppe.

Etos

Etos er appellen til autoriteten og omdømmet til foredragsholderen eller forfatteren. La oss si at du vil vite mer om hvordan det er å være en kvinnelig administrerende direktør i bedrifts-Amerika. Ville du stole på at en mann forteller deg det? Eller la oss si at du vil lese et overbevisende argument mot dødsstraff. Ville du lest et essay skrevet av en seriemorder på dødscelle?

Vi ønsker at forfatteren eller foredragsholderen skal ha troverdighet. Dessverre er det mye vanskeligere for forfattere å etablere etos enn for offentlige foredragsholdere. Hvis du holder en tale, kan du gi mange visuelle signaler som avslører hvem du er og hvorfor du bør bli trodd. Klærne dine, gestene dine, kroppsspråket ditt – alle disse tingene påvirker publikummet ditt. Hvis du er en general som snakker til pressen, vil de medaljene som er festet til brystet ditt gjøre mye for å overtale.

For en forfatter er det vanskeligere å skape en følelse av etos. En strategi er å trekke oppmerksomheten direkte til legitimasjonen din. Boken din kan ha en biografi på smussomslaget. Du kan også beskrive din erfaring i forhold til emnet:

Mens du gjør post-doktor forskning på effekten av marihuana på studenter ...

Etter å ha blitt tvunget til å bruke skoleuniform selv, kan jeg fortelle deg …

En mer subtil måte å etablere etos på er imidlertid å la skrivestilen din tegne et portrett av din personlighet og karakter. Sammenlign følgende utsagn:

Fotoradar er bare en kontantku for politiet. De sier at de bryr seg om folks sikkerhet, men de vil bare ha pengene dine.

Selv om fotoradar kan bli misbrukt for økonomisk vinning, er det en effektiv strategi for å håndheve trafikkregler.

Jeg forstår hvorfor folk misliker fotoradar. De føler det som om politiet spionerer på dem, som om deres konstitusjonelle rett til privatliv er krenket.

Den første høres ut som en ganske meningsfull person, den andre virker som stemmen til en polititalsperson, og den siste kan fremstå som empatisk og forståelsesfull. Vi vet ingenting om biografien til disse foredragsholderne, og likevel får vi en sterk følelse av etos.

Så mens du etablerer en følelse av etos i skrivingen din, tenk på setningsstruktur og tone. Skrivestilen din kan få deg til å virke rettferdig, gjennomtenkt – kul til og med. Det kan også få deg til å virke selvtilfreds, påvirket eller besatt. Presenter deg selv på en måte som inspirerer til tillit, og da vil publikum tro nesten alt du har å si.

Patos

Patos er appellen til følelsene. Når som helst skrivingen din har en følelsesmessig innvirkning, har du å gjøre med patos. Tenk på følgende to utsagn:

Jeg tror vi må gi mer undervisning i psykisk helse.

Jeg mistet datteren min på grunn av selvmord.

Hvilket utsagn trekker i hjertestrengene dine? Den andre selvfølgelig.

Du kan appellere til folks følelser på mange måter. Du kan få dem til å gråte, du kan lage vitser, du kan vise raseri. Selv de mest tilsynelatende objektive skrivestilene vil inneholde et element av patos. En vitenskapelig lærebok, for eksempel, kan innpode følelser av ærefrykt og forundring over skjønnheten og kompleksiteten i universet.

Ikke hør på folk som hevder at alle følelsesmessige argumenter er virkelig patetiske. Pathos er en legitim form for overtalelse.

Logos

Logos er appell til logikk. Hver gang du bygger en sak ved å presentere logiske årsaker (årsaksforklaringer, syllogismer, etc.), bruker du logoer.

Her er to eksempler på logoer i aksjon:

Økningen i voldskriminalitet som varte fra 1960- til 1990-tallet kan forklares med høyere nivåer av bly i atmosfæren. Siden blyholdig bensin har blitt faset ut, har kriminalitetsnivået stupt.

Katter skal ikke få gå rundt i nabolaget. En studie utført i Lemmington, Michigan, viste at når katter ble holdt i bånd eller innendørs, steg sangfuglbestanden med 23 %.

Ikke alle forsøk på logikk vil overbevise. Noen ganger kan forfatteren gjøre seg skyldig i en logisk feilslutning. I andre tilfeller kan logikken være god, men leseren stoler kanskje ikke på kilden (etos) eller kan finne resonnementet kaldt og hjerteløst (mangel på patos).

Det er derfor alltid best å tenke på alle tre retoriske appeller som forskjellige brikker i puslespillet. De trenger ikke å være gjensidig utelukkende strategier. Bruk dem i enhver kombinasjon som passer den retoriske situasjonen.