Naturrett er en filosofisk teori som handler om hva som er rett og galt i menneskers samfunnsliv, basert på menneskets natur og de naturlige forholdene mennesket lever i. Naturretten legger vekt på at mennesket har en naturlig rettferdighet innbakt i sin natur, og at det finnes en naturlig rekkefølge og orden i verden som mennesket må forholde seg til.
Naturretten ble først utviklet av den greske filosofen Aristoteles, som mente at mennesket er et sosialt dyr som har behov for samarbeid og samfunn for å kunne leve et godt liv. Han mente at mennesket har en naturlig tendens til å søke etter det som er godt og rettferdig, og at det finnes en naturlig rekkefølge og orden i verden som mennesket må forholde seg til.
Etter Aristoteles ble naturretten videreutviklet av andre filosofer, som for eksempel Thomas Aquinas og John Locke. Disse filosofene mente at mennesket har en naturlig rett til frihet og eiendom, og at det finnes en naturlig rettferdighet som menneskene må forholde seg til i samfunnet. De mente også at mennesket har en naturlig plikt til å respektere andre menneskers frihet og eiendom, og at det finnes en naturlig orden i samfunnet som må respekteres for å opprettholde rettferdigheten.
Naturretten har vært en viktig filosofisk teori gjennom historien, og har hatt stor innflytelse på menneskers forståelse av rettferdighet og samfunnsorden. Den har også hatt stor betydning for utformingen av lover og regler i samfunnet, og har vært en viktig inspirasjonskilde for mange politiske og filosofiske teorier.
Naturretten har imidlertid også vært omdiskutert, og har vært kritisk vurdert av mange filosofer som har ment at den ikke tar hensyn til menneskets kulturelle og historiske bakgrunn, og at den ikke gir rom for individuelle forskjeller og preferanser. Det har også vært kritikk av naturretten for at den ikke tar hensyn til andre livsformer enn menneskets, og at den gir mennesket for stor makt og ansvar over naturen.
